Fakta om ved
-
100% Klimanøytral, fornybar ressurs – Karbonet som slippes ut når veden brennes, bindes opp igjen i trærene når de vokser.
-
Norges nest mest brukte oppvarmingskilde etter strøm. Det er også verdens eldste oppvarmingskilde
-
Bruk riktig fyringsteknikk for å redusere utslipp og vedforbruk – God trekk og små, hyppige ilegg avhengig av hvor varmt du ønsker det.
-
Ved omsettes etter volummål og ikke etter vektmål, fordi vekta varierer alt etter hvor tørr veden er.
-
Fyr med tørr ved fra oss!
Brennverdi og fuktinnhold
Det første vi tenker på når vi skal kjøpe ved er ofte om man skal velge bjørk, gran eller furu, dvs brennverdi. Det er brennverdien og vanninnhold som bestemmer hvor mange KWh du faktisk får ut av veden du kjøper, som igjen bestemmer hva du faktisk betaler per KWh i oppvarming. Jo mer vanninnhold det er i veden jo mer energi må brukes til fordamping av denne fremfor å varme opp boligen, derfor må veden som kjøpes være tørr! Standarden for tørr ved etter Norsk Standard er maks 22% vanninnhold.
Ved som leveres fra oss på høsten har en fuktighet på ca 15% noe som er godt innenfor kravet på 22%.
Grunnen til at forskjellige treslag har forskjellig brennverdi skyldes tettheten i treverket. Når tettheten i treverket øker, øker også egenvekten per liter (Volum). Dette er grunnen til at man trenger mer ved av for eksempel gran enn av bjørk for å oppnå samme varmemengde.
- Veier kubben like mye og er like tørr gir den altså i praksis samme brennverdi uansett treslag.
Brennverdier i forskjellige treslag per fastkubikkmeter (fm3)
| Treslag |
KWh/fm3 |
| Bøk |
3000 |
| Ask og Eik |
2900 |
| Lønn |
2800 |
| Bjørk |
2715 |
| Furu |
2350 |
| Gran og Osp |
2150 |
Måleenheter for ved
Når veden tas ut fra skogen snakker vi om fastkubikk (fm3), dvs hele stokker som ikke er klyvd eller kappet.
Når veden blir kappet og klyvd snakker vi om løskubikkmeter (lm3), dvs ved med luft imellom.
- Her er det viktig at man skiller mellom stablet og ikke stablet/røyset ved!
-
1 favn = 1,6 fm3
-
1 favn tilsvarer ca 2,1-2,2 lm3 stablet ved i 30 cm og ca 2,4 lm3 stablet i 60cm.
-
1 favn tilsvarer ca 3,3 lm3 røyset i en haug (ikke stablet)
-
1 stk 1500 liter sekk skal inneholde 1500 liter (1,5 lm3) ved som ikke er stablet
Det vil si at man trenger følgende antall sekker for å få en favn ved:
|
Mengde |
Stk |
| 40 liter |
ca 59 – 61 |
| 60 liter |
ca 38 – 40 |
| 80 liter |
ca 30 – 32 |
| 1000 liter |
ca 3,3 stk |
| 1500 liter |
ca 2,2 stk |
Det må også nevnes at favn ikke er en standard måleenhet lengre, all ved blir i dag målt og solgt spesifisert i volum. Denne tabellen og forklaringen et kun til hjelp siden favn er den måleenheten de fleste er mest kjent med!
Fyringstips!
For å oppnå en god og effektiv utnyttelse av varmen i veden er det veldig viktig at man fyrer riktig. Dette gjør man ved å legge i ovnen ofte og ha god trekk når man fyrer. Temperaturen styrer man med mengden ved man legger i per gang og til dels trekken.
Dette er viktig ikke bare for å utnytte veden godt, men også for å hindre nedsoting i pipe og ovn og hindre at man bidrar utslipp av svevestøv!
Pass også på å velg et ildsted som er tilpasset arealet man skal varme opp, ellers kan det bli veldig vanskelig å regulere temperaturen!
Over 800 000 gamle vedovner brukes i Norge i dag. Ved å bytte ut disse med nye rentbrennende ovner, vil energien i veden utnyttes bedre. Dessuten reduseres partikkelutslippet opp mot 90 %. Effektiviteten i disse ovnene er opptil 40 % bedre enn de gamle ovnene. Det betyr at du får mer varme med mindre ved!
En liten ”tankevekker”!!
-
Ved å bruke vedovn som hovedoppvarmingskilde kan strømforbruket i huset lett reduseres med 10.000 kWh i året
-
Da kjøper jeg 10.000 kWh mindre fra nettet
-
Kullkraft er dyrest å lage og sjaltes ut først.
-
Min ovn fører til at det lages 10.000 kWh mindre kullkraft
-
10.000 kWh kullkraft slipper ut 10 tonn CO2 (1 kg/kWh)
-
En vanlig bil slipper ut ca. 160 g CO2 per km
-
10.000 kg/0.16 (kg/km) = 60.000 km!
-
Å bytte ut 10.000 kWh strøm med for eksempel ved sparer man utslipp tilsvarende 4 års bilkjøring
-
Svar: Ja, du kan bidra, dessuten er det enkelt
(Kilde: Petter H. Heyerdahl, Universitetet for miljø‐ og biovitenskap, UMB)
| 
